I dag bruker 26.000 bedrifter eFaktura til å sende digitale fakturaer og purringer direkte til 4 millioner brukere, uavhengig av hvilken nettbank de bruker. Hvert år sendes det ut nærmere 200 millioner efakturaer. Det sparer forbrukere for tid, det sparer miljøet for belastningen ved å sende et tilsvarende antall papirfakturaer i posten, og det sørger for at regninger blir betalt i tide. Og med mobilapper kan man nå betale regningene sine med et fingeravtrykk.
Nordmenn tar eFaktura for gitt. Men få andre land har like god betalingsteknologi som vi har. I andre land drukner forbrukerne i papirfakturaer og sjekker, og "efaktura" betyr som regel at fakturaen er sendt på epost. I Georgia, for eksempel, må folk ta med seg papirfakturaene sine og betale dem med kontanter i automater. I mange andre land er det kontanter eller ingenting.
Det unike med eFaktura er at bankene samarbeider om et felles betalingssystem. Det gjør at den samme eFakturaen er tilgjengelig uansett hvilken nettbank du bruker. I andre land er det sjelden at banker samarbeider på denne måten. Den norske kulturen, der vi hjelper hverandre og vil hverandre vel, fostrer samarbeidet.
Det var heller ingen selvfølge at eFaktura skulle lykkes da samarbeidet tok form i 1999. Bankene måtte gå sammen om å lage en felles betalingstjeneste. Det var kun mulig fordi en liten gruppe ildsjeler fra banker, teknologiselskaper og Bankenes betalingssentral (BBS), som i dag heter Mastercard Payment Services, mot alle odds klarte å overbevise ledelsen i de største bankene om at de kunne få til mer hvis de sto sammen enn de kunne klare alene.
Ved utgangen av 1999 startet BBS et prosjekt sammen med DNB, Sparebank 1, og Nordea, og etter hvert også Fokus Bank (nå Danske Bank), for å utvikle en felles, elektronisk fakturaløsning for alle norske banker. Prosjektet fikk navnet "eFaktura", og navnet ble siden merkevaren.
I begynnelsen reiste prosjektgruppen verden rundt for å hente erfaringer fra andre land. Blant annet lærte de mye fra Danmark, Sverige og Canada. Men ingen andre land hadde lyktes med å realisere prosjektgruppens ambisjon. Derfor måtte gruppen bygge løsningen selv.
I halvannet år jobbet prosjektgruppen på 30–40 personer nesten døgnet rundt for å få løsningen ferdig. Ikke bare måtte de utvikle en sentral infrastruktur som kunne brukes av alle bankene, de måtte også sørge for at det var mulig å åpne og betale regningene i alle nettbankene, i en tid der mange selskaper fortsatt var avhengige av faks. Like viktig var det å få med nok store virksomheter til å bruke løsningen, slik at det fantes regninger å betale når eFaktura skulle lanseres. Prosjektet var nær å gå i vasken flere ganger. Men takket være iherdig innsats fra alle de involverte, kom det akkurat i mål til pilotlanseringen i slutten av 2000.
eFaktura ble lansert for fullt i juni 2001, og ble en umiddelbar suksess. Det norske eventyret vekket oppsikt verden over. Siden har mange prøvd å kopiere, men ingen utenfor Norden har fått det til. I 2019 kom VIPPS med i samarbeidet slik at man nå også kan betale regningene i VIPPS som et alternativ til nettbankene. Vipps er eksempel på en aktør som ikke er bank som de senere år har fått tilgang til eFaktura med konsesjon som betalingsforetak. Andre eksempler er Payr og Billkill.
I bunnen ligger en unik infrastruktur. Uansett om du betaler i nettbank, mobilbank eller andre betalingsapper kjører betalingen på den samme, felles infrastrukturen. På denne infrastrukturen sendes det verdier tilsvarende et statsbudsjett i uken. Vi i Norge er blitt vant til at betalinger skjer i sanntid. Men mange andre steder tar betalinger lang tid. Når andre land skal digitalisere betalingssystemene sine, kommer de til Norden, fordi bare vi har fått til kombinasjonen av digitale fakturaer og sanntidsbetaling.
I år ble betalingstjenestedelen av Nets, som inkluderer eFaktura, kjøpt opp av den globale betalingsgiganten Mastercard. Det er den største teknologitransaksjonen i norsk historie målt i kroner. Kjøpet av Nets A2A er også det største oppkjøpet Mastercard noen gang har gjort. Det er en enorm tillitserklæring. Den tilliten skal Mastercard bruke de neste 20 årene på å bevise at de er verdige til å forvalte.
Gjennom tillit og en unik kultur for samarbeid, har nordmenn utviklet verdens beste betalingsteknologi. Og gjennom samarbeid skal den teknologien erobre verden.
